• Skogsveier

    Foto: Nils Olaf Kyllo

    Skogsveier

    Offentlig og private veier i Norge (lengde)

    Skogsektoren er en betydelig transportbruker. Transporten består i hovedsak av råvarer fra skogen til foredlingsindustrien og ferdigvarer fra industrien til markeder i inn- og utland. De største transportvolum er sagtømmer og massevirke, hvor så å si all transport fra skogen foregår med tømmervogntog.

    Transportkostnadene fra godkjent leveringssted (oftest ved skogsbilvei) og til foredlingsbedriften (kjøper), dekkes i de fleste tilfeller av industrien.

    Skogsbilvei, kl. 3 "Landbruksbilvei".
    Foto: Nils Olaf Kyllo

    Det meste av transporten foregår på det offentlig veinettet.

    Av det offentlige veinettet, utgjør riksveier 11%, fylkesveier 47% og kommunale veier 42% (januar 2013).

    Det er om lag like mange km private veier i Norge, som det er offentlige veier.

    Eksisterende skogsveier

    Traktorvei, kl. 7 «Traktorvei».
    Foto: Jan Olsen

    Om lag 50% av det private veinettet er i kartverkets database registrert som skogsbilvei (i alt 48 374 km). Det betyr at skogsbilveinettet utgjør 50% av det private veinettet.

    I skogbruket bygges det også traktorveier. De har en enklere standard og bygges i hovedsak fordi det ikke er lønnsomt med bilvei på grunn av terrenget og at det kvantumet som naturlig sokner til veien ikke forsvarer større investeringer.

    Hovedplan skogsveier

    Begrepet hovedplan, oversiktsplan, tiltaksplan for skogsveier har eksistert i mange 10-år. En hovedplan skal på grunnlag av skogressursene og det veinettet som eksisterer, synliggjøre behovet for nye skogsveier. I utgangspunktet er kommune minste enhet og planen skal skissere et ferdig utbygd veinett. Planarbeidet skal skje i overensstemmelse med de prinsipper og retningslinjer som legges til grunn i skogpolitikken. Landbruks- og matdepartementet har ved flere anledninger bedt Fylkesmennene bistå kommunene i dette arbeidet.

    Skogkurs har godkjent 14 profesjonelle veiplanleggere på oppdrag av Landbruksdirektoratet i samarbeid med Nibio, NMBU, Høgskolen i Hedmark avdeling Evenstad og Norges Skogeierforbund.

    Behovet for nye veier

    Årlig veibygging, perioden 1951 til 2015.
    Kilde: Landbruksdirektoratet

    Byggeaktiviteten har gått dramatisk ned de siste 10 årene. I Europeisk målestokk har Norge en lav veidekning i m/haa. 67 % av bilveinettet i Norge er bygd før 1980. 
    Av det eksisterende skogsbilveier har innlandet 78 %. Det er gjennomført forprosjekt og registreringer i flere av skogfylkene som dokumenterer et betydelig behov for modernisering/ombygging/vedlikehold av det eksisterende skogsbilvegnettet, som;

    Bilveier (km)

    Traktorveier (km)

    Nyanlegg

    Siste 10

    Ombygging

    Siste 10

    Nyanlegg

    Siste 10

    Ombygging

    Siste 10

    Innlandet

    33 476

    33

    12 935

    208

    31 191

    113

    1 199

    51,6

    Kystfylkene

    9 522

    43

    2 399

    52

    23 666

    110

    785

    22,4

    Status skogsveier i Norge pr. 2013. Kilde: SSB.

    Dersom det skal gjennomføres tiltak som er berettiget tilskudd på 25% av veinettet som er bygd før 1980 over en 20-års periode, tilsvarer dette om lag 420 km pr. år. I tillegg er det grunn til å anta at det er behov for noe fortetting av eksisterende veinett.
     Kystskogbruket har gjennom «Melding om Kystskogbruket» januar 2008, vurdert behovet for nye skogsveger til 400 km pr. år i 50 år, dessuten utdanne vegplanleggere og etablere minst en i hvert fylke (kystfylkene).
    Ut fra disse forutsetningene, blir behovet de nærmeste årene om lag 800 km pr. år (bil- og traktorveger), hvorav 50% er nyanlegg. I tillegg kommer en fortetting av eksiterende anlegg.

    Fagsamling vei

    Samlingene er nærmere omtalt under "Fagsamlinger"

    Denne modulen ble sist oppdatert: 29.11.16 12:33